Blokkerte minner! Hjernens «overload»

Det er en stund siden jeg har skrevet her på bloggen.

Jeg har forsøkt å legge det meste til side. Helt til en mann sendte meg en melding på facebook for et par uker siden. Han ville si hei og si at han hadde sett det jeg skrev og at han husket ca. 10 år tilbake i tid hvor Espen og meg hadde vært på hans arbeidsplass og holdt et foredrag. Eller rettere sakt det var Espen som holdt foredraget. Da jeg spurte nærmere om hvor og når dette var kunne han fortelle at det var i Bodø fengsel. Jeg skjønte ingenting. Jeg har da aldri vært i Bodø. Langt mindre i Bodø fengsel.

Så jeg begynte å søke litt. Først på google. Sjekket bilder fra flyplassen. Generelle bilder av Bodø sentrum og ikke minst av Bodø fengsel. Ikke et eneste minne. Det er jo for så vidt uvanlig å glemme visse situasjoner og hendelse, men som regel kan man minnes deler elle hele hendelsen når noen minner deg på det. Her var det helt blankt. Men jeg måtte sjekke. Så jeg gikk i eposten min og søkte på Bodø og fokuserte på perioden fra 2014 og senere. Heldigvis var dette før jeg fikk en egen addictologi.no adresse så det var på min egen private gmail. Der fant jeg korrespondansen hvor jeg som «sekretær» for Espen hadde gjort avtale med en leder i Bodø fengsel om oppdrag hvor Espen skulle holde foredrag.

Jeg ble rett og slett sjokkert. Jeg har ingen, og da mener jeg inget minne om å ha vært i Bodø. Hverken flyturen, Bodø lufthavn, Bodø i seg selv, overnatting med hotell eller Bodø fengsel. Ingenting. Men det jeg ser av epost kommunikasjon er jo at jeg både har avtalt oppdraget, diskutert hva som skal foreleses og annet praktisk rundt oppdraget. Og ikke minst det som skjedde etterpå. Vedkommende som da for noen uker siden kontaktet meg på facebook, ville bare si hei og takke for det har skrevet her på bloggen og si at han den gang reagerte på hvordan Espen la ut i foredraget min histore, min skam, og brukte meg som eksempel på en avhengig i steden for å bruke seg selv, evt gi meg mulighet for selv å dele min historie og hvor ubehagelig han følte at det var.

Jeg var allerede da vant til at Espen «delte» min historie så det var for meg allerede da ganske naturlig. Det som er ganske interessant er det som etterfulgte dette. Espen ville gjerne ha tilbakemelding på foredragene han holdt, som et ledd i markedsføring på nye oppdrag fremover. Så som den pliktoppfyllende karen jeg var så etterspurte jeg det. Her er hva som kom fra Bodø fengsel:

«Hei Terje og Espen!

Da har jeg fått snakket med flere av tilhørerne som var tilstede under foredraget, både innsatte og
ansatte.

De fleste synes at Espen sin egen historie var interessant og at denne ble formidlet på en god
måte. Fleresynes at teorien ble noe avansert/ komplisert (noe jeg forstår, ettersom det er en liten del av en lengere utdanning,
som formidles på forholdsvis kort tid). Når det gjelder måten Espen håndterte de få spørsmål som ble stilt, og spesielt fra vår kvinnelige kollega, synes
vi at det ble uheldig håndtert.

Vi oppfattet at hun ble tillagt meninger og oppfatninger av Espen som vi
ikke oppfattet hun hadde. Hun stilte spørsmål fordi hun var nysgjerrig og ville vite mer. Hun sa
til og med at dette hadde Espen mer greie på en henne, ikke at hun ikke hadde greier på noen ting.

Og når folk stiller spørsmål som Espen kanskje allerede har besvart
i sin teoretiske formidling, så er det ikke fordi de ikke vil forstå. Utgangspunktet bør være at mennesker ønsker å forstå.

Videre var det noen som oppfattet Espen som veldig direkte i forhold til at denne teorien var den eneste riktige.
Andre igjen synes historien og teorien var både spennende og interessant. Og for oss som jobber ut i fra kognitiv atferdsteori
var flere ting gjenkjennelig.

Videre var det noen som reagerte på måten Espen bruker Terje på, som opplevde denne som noe direkte og noe ydmykende, tenker da
på hans seksuelle legning og at han har latt seg prostituere og blitt sexmisbrukt. Det hadde kanskje blitt oppfattet annerledes dersom Terje selv hadde satt ord på
det, spesielt når han er fysisk tilstede. Disse tingene skapte støy og forstyrret dessverre helhetsinntrykket.

Espen kan mye, både om seg selv og en behandlingsmetode som virker. Dette er i utgangspunktet en optimal kombinasjon dersom den er fordøyd
og blir brukt riktig. Formidlingen og måten å møte spørsmål fra tilhørere kan derimot med fordel gjøres annerledes, hvis det skal bidra til at budskapet
når, og eventuelt er til hjelp for dem som har valgt å lytte til ham.

Dette var en oppsummering av tilbakemeldingene jeg har innhentet.
Vi ønsker dere masse lykke til i fremtiden. Og vi gleder oss til å følge dere i årene som kommer.»

Med vennlig hilsen

Representant.

Bodø Fengsel

 

Her er responsen fra Espen Andresen til meg som han hadde bedt spesifikt om tilbakemelding etter foredraget:

Espen <espen@addictologen.no>

8. juni 2011, 15:17

«Har gitt deg klar beskjed på at jeg ikke ønsker mere feedback!! De hoppet i krukkene så det holdt. Kan du skrive noen ord og avslutte hele dialogen. Du kan være så ærlig du klarer.. Og samtidig forklare at all evt fremtidige kommunikasjon går via deg,,»

Når Espen her snakker om «krukkene» så er det feks sånn som Offer krukka, Besserwisser krukka etc…. Altså «sjukdommen»

Da det gikk opp for meg etter noen dager at jeg har absolutt INGET minne av hverken flyturen, turen til fengselet, Bodø, eller fengselet eller foredraget i det hele tatt ble jeg opprinnelig skremt. Jeg husker mye av mange sjuke opplevelser og situasjoner fra mine 10 år i akademiet men at jeg med bevis i hånd ikke har et eneste minne fra denne turen skremmer meg virkelig. Har hjernen min rett og slett bare gått i overload og blokka ut hele greia? Jeg kan være glemsk ja men når noen minner meg på ting jeg har opplevd eller vært med på så bruker det som vanlig å demre og gå opp for meg.. Her er det HELT blankt. Ikke en tøddel av minne fra noe av det som var da en to dagers tur i et fengsel hvor jeg som eksempel var en stor del av foredraget.

 

Hva har jeg vært med på som kan blokke ut så totalt?

Forstå det den som kan.