Å leve i en forskrudd virkelighet

Manglende HMS?

Jeg tenkte jeg skulle skrive dette innlegget for å gi et innblikk i hvordan det var å jobbe for Espen Andresen og Addictologi Akademiet.
Etter mange år i Akademiet hadde jeg kommet til å få mange roller, klient var den minste av de etter hvert. Jeg var vel det du kan kalle en ikke-offisiell administrativ leder, i tillegg til gruppeleder, ansvar for inntakssamtaler og som Studierektor og lærer ved FUN Norge. Det var som farmor sa da jeg vokste opp: «Terje, du er nyttig som en svart stakk(skjørt), kan brukes til alt.»

Og med en iboende mangel til å si nei, noe som forøvrig var uaktuelt i Akademiet å gjøre, så balla det på seg med ansvar og oppgaver. Men jeg ville bidra til prosjektet og sa heller ja enn å få enda mer kjeft for hvor lat jeg var.

Arbeidsuka

Her er et eksempel på hvordan en arbeidsuke kunne se ut, om ikke konstant så i lange perioder, kombinert med noe straffearbeid hvis jeg skulle ha gjort noe galt.

Mandag:

• Ned på kontoret på Sinsen for å gjør admin arbeid, oppfølging etc.
• Rundt kl 13 sette meg i bilen på vei ned til Kristiansand for å ha grupper.
• Kl 18.00 lede gruppe.
• Rapport til Espen.
• I lengre perioder sov jeg på kontoret på sofaen til neste dag. Perioder på hotell

Tirsdag:

• Administrativt arbeid på formiddagen samt oppfølging og samtaler med klienter I Kristiansand
• Kl 18.00 lede gruppe i 2,5-3 timer.
• Rapport til Espen.
• ca kl 21 sette meg i bilen å kjøre hjemover for å være hjemme ca 01.30.

Onsdag:

• Ned på kontoret på Sinsen for admin oppgaver.
• ca 13 flybussen til Gardermoen for å lede gruppe i Trheim.
• 18.00 Lede gruppe
• Rapport til Espen
• 20.30 Rekke bussen for siste fly til Oslo.
• Hjemme ca rundt midnatt

Torsdag:

• Gruppe på sinsen kl 10.00. Denne ledet Espen men det var en forventning om at jeg skulle være til stedet. Åpne lokalet etc.
• Det siste året kom Espen ofte veldig for sent eller ikke i det hele tatt så i de tilfellene ledet jeg gruppa etter beste evne der de var ifht prosesser og undervisning. Stille spørsmål om hvorfor Espen kom sent eller ikke i det hele tatt var uaktuelt.
• Forefallende arbeid og det lå en forventning at jeg skulle være der å ta i mot klienter og låse etter endt gruppe alt fra 21-22.

Fredag:

• Forefallende admin arbeid og oppfølging av klienter og praktikanter.
• Inntakssamtaler.
• Være tilstede å ta i mot klienter. Enten sitte med i gruppe eller vente til den er ferdig og så låse lokalet.

Lørdag:

• Varierende men måtte alltid være tilgjengelig og det var en forventning at jeg skulle ta ansvar for å gjøre noe sosialt med praktikantene, møtes til middag etc. Å gjøre egne ting å si nei til dette var ikke en mulighet. Da kom konsekvensene i form av kjeft og mistenkeliggjøring på mine egentlige motiver.

Søndag:

• Gruppe på kveldstid. Og uansett måtte jeg være tilgjengelig. Det å ikke ta tlf når Espen ringte skapte umiddelbart reaksjoner og spørsmål om hva sjuke greier jeg holdt på med i hemmelighet.

Så ny uke. Repeat.

Utskjellinger

Og oppi all denne fartingen og kravet om å være tilgjengelig mer eller mindre døgnet rundt så var det daglige utskjellinger rundt min person og udugelighet, manglende tillit og ansvarsløshet. Jeg bukket nakken og sa meg alltid enig. Som beskrevet tidligere så sa man ikke i mot Espen Andresen, da ble bare problemet mangedoblet. Det visste alle.

Jeg kunne få epost sendt på kvelden hvor et eller annet tema ble tatt opp, jeg la meg flat og var enig for å få ting avslutta men det hjalp ikke. Jeg har en mail tråd som starter rundt kl 19.00 en kveld og ikke ender før rundt 02.00. Jeg gjorde så godt jeg kunne å bøye nakken og si meg enig i alt han sa men han ga seg ikke. Laaaange mailer med ting han hadde på hjertet.

Dagen etterpå var Espen trøtt og sliten og klaget over å ha sovet dårlig. Hvem tror du fikk skylden for deg. Jo nettop meg. JEG hadde holdt han våken med min ansvarsløshet etc…. Man kan jo ikke vinne.

Espen sine behov

Det å se tilbake på den galskapen i dag er nesten uvirkelig. Jeg forstår mennesker som leser om dette, at de ikke forstår hvordan mennesker kan finne seg i slik behandling. Men dette er sektens natur. Du dras inn ved i starten å bli love-bomba, du får ta del i ny kunnskap som faktisk funker, du melder deg mer og mer inn i det sosiale og melder deg på kurs etc for å få mer. Gradvis flyttes grensene for hva som er normalt. Og målet som er uttalt er så sterkt og stort at man tenker at man må ofre noe for å nå målet.

Men det eneste målet i Addictologi Akademiet og den eneste som får sine behov dekket er Espen Andresen. Det er mulig at han i starten hadde gode intensjoner med det han startet men det er svært lett å se at i de fleste av årene Akademiet har eksistert så er det kun Espen sine behov som er i fokus. Ikledd alt mulig av forklaringsmodeller.