En brå endring av stemningen!
Det er en tidlig vårdag på Åros. Det store huset skinner i sola og dugget kjemper mot varmen fra strålene som skaper glitter i plenen rundt huset. Inne er det fullt opp av forventningsfulle mennesker klare for en helg med egenutvikling og påfyll av kunnskap.
Det er i hvert fall det som er meningen.
Praten går løst rundt bordet i spisestua, folk har samlet seg her og på kjøkkenet. Kaffetrakteren er i full gang og latteren sitter løst i rommet. Huset bærer preg av solid håndverk som gammelt laftet tømmer, kombinert med mer moderne panel og vegger.
Med ett skifter stemningen i huset. En snur seg rundt, ser ut av verandadøren og ser tilbake på de andre. Man hører lyden av en bil kjøre opp grusen og inn på gårdsplassen. Ingen tvil om hvem som kommer. Andresen. Han er den eneste som ikke er kommet, 15 min etter oppsatt tid. Lyden av Porschen er ikke til å ta feil av.
Folk begynner å rette på seg, sette vekk kopper. En går i gangen og forsikrer seg om at skoene er satt riktig på plass i skapet og ikke står i veien.
Noen sier noen få stille ord i det vi hører ytterdøra går opp og at Andresen kommer inn. Noen andre forsøker opprettholde en naturlig samtale mens stillheten ellers er påtagelig og stemningen er alt annet enn naturlig og avslappet. På noen sekunder er hele huset endret. Det er nesten som om man kan kjenne temperaturen synker flere grader.
«Gå inn og gjør dere klare dere» lyder det fra gangen. Folk reiser seg og beveger seg inn mot stua hvor det er satt opp stoler i en ring. 21 i tallet denne helgen. 20 klienter og 1 terapeut.
Alle setter seg ned, noen vrir litt på seg, ser seg rundt. Noen kikker ned mens en annen kommer med en liten spøk, helt forsiktig. Så blir det stille. Vi hører Andresen romstere på kjøkkenet. Så at han kommer gående i sine crocks. Grå crocks. Stolen ut mot gangen er ledig. Alltid den som er ledig.
Andresen går inn i ringen, setter seg rolig ned, uten å se på noen av oss. Tar sakte av seg genseren, bretter den sammen og snur seg rolig og legger den over stolryggen. Setter seg tilbake, tar hånda ned i lommen og sakte tar han opp en Lypsyl. Tar av korken og rolig smører leppene med et par runder leppepomade. Setter korken på igjen og legger den tilbake i lommen. I det han gjør det, før han ser på oss spør han: «Ja ha, hvordan er det her da? Mye ansvarsløshet? Hæ?»
Tonen er satt, mange kikker seg litt rundt usikkert, noen ser ned i gulvet. De fleste vet ikke hel tom de skal svare eller ikke.
Velkommen til kurshelg på Addictologi Akademiet.
