Skammen

Skammens drivkraft

Jeg skammer meg. Jeg skammer meg veldig over å ha latt meg lure. Jeg var i en sårbar situasjon og trengte hjelp. Og ba om hjelp hos feil person.

Skam er en følelse jeg ikke ønsker å la styre livet mitt. Det er mange nivåer av skam og kan ramme mange områder. Men skammen over å ha latt meg styre så til de grader av et annet sykt menneske over så mange år, og som også har bidratt til å skade så mange mennesker over tid er til tider nesten ikke til å bære. Jeg har i perioder trodd og følt at jeg det har vært over, men det kommer stadig tilbake og banker på døra og vil inn. Av og til har jeg sluppet det inn. Og det spiser meg opp innenfra. Når døra først er åpnet på gløtt sniker den seg inn, først som en følelse av ydmykhet, en følelse av å skulle gjøre opp for seg. For så å bare være en budbringer for avsenderen. Av skammen.

Hva er meningen med skam? Følelsen av å være feil. Skyld er noe annet. Det er følelsen av at du har gjort noe feil. Skammen rammer selve deg, kjernen, den du er. Diamanten. Og noen mennesker vet å spille på denne følelsen. Trykke der du er mest sårbar. Og utgi seg får å skulle hjelpe, men egentlig bare å forsterke.

Jeg følte jeg fikk hjelp. Jeg var fortapt. Jeg tok imot alt jeg kunne. Skjebnen ville at jeg skulle møte satan på jord. En satan forkledd som Messias. Han sa alle de riktige tingene, ga meg den oppmerksomheten jeg savnet. I en lang periode. Han ga meg muligheter. Til å vokse. Til å blomstre.

Men til hvilken kostnad? Hva var motivene?

Skammens hjelp

I så mange år fortalte jeg meg selv at «jeg hadde fått så mye hjelp» «dette kunne ikke være feil» «det er så mye jeg ikke skjønner eller ser» Dette er bra for meg. Jeg trenger bare å se det større bildet.

Jo lenger tid som har gått etter at jeg valgte å gå ut av sekta mars 2017, jo mer ser jeg av illusjonen. Jo mer ser jeg av hvordan ett menneske gjennom manipulasjon, krenkelser, makt, kontroll og en overbevisende bruk av skyld kan få deg langt, langt vekk fra egne verdier, tanker og følelser. Sett utenifra i dag virker det som galskap. Og det var akkurat det det var. Galskap.

Skammens verktøy

Skam er et sterkt verktøy. Drevet av egen skam. Egen skam projisert på andre mennesker er dessverre et svært kraftfullt verktøy.

Så som så mange andre ledere av sekteriske miljøer har Espen Andresen så og si perfeksjonert egenskapen av å projisere egen skam over på sine klienter og «venner».
Ved å konstant trykke på skamknappen han har skaffet seg informasjon om ved å utgi seg for å være terapeut og hjelper. Snur det tilbake til deg og forteller deg hvor lite verdi du har, hvor utakknemlig du er, og hvor mye han har forsøkt hjelpe deg.

En skikkelig messias.

Jeg skammer meg over å ha latt meg så til de grader lure.