Skam som grobunn Jeg vil følge opp temaet skam fra forrige innlegg. Samt en del andre ting. I skrivende stund er det gått noen dager siden terrorangrepet i Oslo som drepte 2 og skadet 21 mennesker fant sted. Selv satt jeg langt unna, trygt i min egen leilighet. Men etter hvert som detaljene ble fler og fler, og det sank innover meg hva som hadde skjedd så ble jeg overveldet av en rekke forskjellig følelser. Alt fra tristhet, sorg, gråt, redsel, sinne og ikke minst så var det som om noe åpnet en dør inn til skammen min som er mangfoldig og som jeg nok har forsøkt legge lokk på…